Historie.. 100% sann!

Hei! Jeg har faktisk ingenting å blogge om. Såå.. Ja. Her får dere to sanne historier. Denne er fra gosupermodel.no:

Dette er en sann historie! Dette skjedde med en model som heter maria-isadora.
Hun kaller den:

DET TRAGISKE DRAPET!

Det begynnte med at jeg og en venninne (Lisa) skulle hjem fra trening. Vi gikk å prata om alt og ingenting. Så plutselig hørte vi ett pang fra en revolver (pistol), og vi tenkte det var noe helt ufarlig. Så vi fortsatte og gå.. Så hørte vi ett pang til og begynnte og bli litt urolige. Men så kom det enda ett, men mye nermere og strekere. Vi så fort på hverandre og løp hjemmover så fort vi kunne. Siden Lisa hadde vondt i beine så var jeg litt forran henne, men jeg kunen høre pusten hennes veldig godt! Hun hadde nemmelig asma... Nå begynnte det og komme skudd fortløpende og de var ikke langt fra! Så kom det ett stort pang rett bak meg, men jeg fikk det ikke på meg. Jeg så meg bak skulderen får og se om Lisa hadde det bra.
Men der lå hun og skrek og vred seg!
Hun hadde fått skuddet i ryggen! Jeg løp bort til hun og hun skrek: "ÆÆÆÆÆÆHH! Hjelp meg Maria! HJELP MEG! HJEEEEEEEELP!!!!" Jeg sa: "Ja! Jeg skal hjelpe deg! Dette kommer til å gå bra!" Hun sa:"Lover du det?" "Ja det lover jeg!" Jeg så desperat rundt meg i tilfelle morderen var i nærheten! Men det var helt rolig å ingen å se. Helt til det kom flere pang etter hverandre. Da tok jeg av meg jakka mi og knøt den rundt midja på Lisa. Så løfta jeg hun over på ryggen og spurtet hjem. Hele veien sa hun: "Jeg er redd!" Og jeg sa om og om igjen: "Dette vil gå bra! Det lover jeg!!"
Når vi endelig var hjemme etter å ha løpt en god stund så sa hun kort: "Farvel Maria! Vil aldri glemme deg" Og jeg sa: "HÆ?!? Hva mener du med adjø? Du skal ingen steder du!
Hun var helt stille og lukket sakte øynene. Jeg ristet i hun og skrek: " Neei! Ikke forlat meg her! Snakk til meg Lisa!! Ikke forlat meg! Neeeei!"
Foreldrene hennes kom løpende ut og lurte på hva som sto på. De så at jeg lå oppå Lisa som var helt rød av blod som jeg også var. De løp bort til Lisa og faren ringte 113. Vi satt og gråt hele gjengen til ambulaangsen kom. Jeg nektet og gi fra meg Lisa! Hun er bare min! Og jeg skal ha hun til jeg dør! Men nå var alt borte! Lisa var dø!

Husk at folk dør på denne måten ca. hver dag! Og de som opplever det vil aldri glemme det!

 

Her er den andre.

Krokodille kampen

<<Hva er det du sier?>>Ropte Mari til meg.<<Jeg sa:Jeg vil sloss med en krokodille>>Sa jeg til Mari som lå på sengen i hotell rommet vårt i Sidney,Australia.
Jeg, Emilie og familien og Mari sin familie.Vi kom hit for 2 dager siden.<<Hvorfor vil du gjøre det>>Sa hun til meg.<<For jeg vil vise guttene i klassen at de ikke
er de sterkeste hele tiden>>Svarte jeg henne.<<Du trenger ikke gjøre det>>Mumlet hun når foreldrene våre kom inn..
<<Så hva gjør dere???>>Spurte de oss.<<Gjør oss klar til museums besøket
i kveld>>Svarte jeg for oss.<<Ok, men kjapp dere, drosjen går om 10 minutter!!!>>Sa de og gikk.
*40 minutter senere*
<<Endelig kommet hjem>>Sa jeg og kastet meg på sengen.Jeg sovnet ikke lenge etter på.
<<Du må våkne Emilie!!>>Hvisket Mari så høyt hun kunne for å ikke vekke hunden hennes Siselie.
Vi Stod opp kjempe tidlig for å gå ned å spise frokost før det ble for fult nede i spisessalen.
*Når frokosten var ferdig*
<<Hvis du skal sloss med den krokodillen må du gjøre det i kveld, vi drar videre i morgen!>>Sa Mari til meg når vi var kommet opp på rommet.
<<Jeg vet, men hvilken buss skal vi ta?>>Spurte jeg.<<Vi må ta bussen kl.22.00 eller 23.00.
Jeg vil foreslå a vi tar bussen klokken 22. for bussen tar 45 min og da må vi gå de siste 20-30 minuttene til sumpen.>>
Sa jeg med hodet i sekken som jeg skulle ha med meg.<<Hva skal jeg pakke?>Spurte hun meg, og hoppet ned fra sengen.
<<Pakk mat, drikke, et kamera, en lommelykt og en bok om krokodiller.>>Ropte jeg til henne.<<Ok, jeg pakker ned mobilen og tilfeldig det hender noe galt.>>
Sa hun og gikk til kjøleskapet for å hente mat og drikke.
*Klokken 21.45*
<<Nå må vi dra hvis vi skal rekke bussen!!!!>>Ropte jeg og var på vei mot døren. Akkuratt da jeg åpnet døren og skuulle til å gå ut døren krasjet jeg i moren min og moren til Mari.
<<Hvor skal dere unge damer så sent????>Spurte de oss mens de så strengt på oss.<<Vi skulle ut en tur?!.>>Sa jeg litt skremt.<<Dere skal ingen steder unge damer>>Sa de med strengere
stemme nå enn forige gang.Slik satt vi og kranglet i ca.30-45 min.Da de hadde gått hadde vi bare 15 minutter på oss hvis vi skal rekke den siste bussen.
Vi snek oss ut av rommet og vi rakk akkuratt bussen.
*45 minutter senere i skogen*
<<Disse grenene skraper opp klærene våre!!!!!>>Ropte jeg for å overhøre regnet som pluttselig hadde kommet og nå øste ned.
<<Og de skraper opp oss!!!!!>>Ropte Mari tilbake.<<Det er ikke langt igjen nå>>Sa jeg.Endelig kom vi fram til sumpen som det har blidt sakt mye om pga. at den har mange krokodille angrep.
Vi fant oss en fin plass ikke så veldig langt fra vannet, det vi ikke viste var at noen så på oss bak en busk.
<<Har du kameraet?>>Ropte jeg til henne mens jeg gikk ned mot det skittne vannet.På veien plukket jeg opp en pinne og hørte at Mari ropte at hun kom snart med kameraet.
Da jeg kom ned til vannet begynte jeg å slå på vannet med pinnen min.Pluttselig kom en krokodille på 3,5 meter opp fra vannet og jeg rakk så vidt og komme meg unna.
Da Mari kom begynte hun å filme med en gang.Pluttselig fikk krokodillen tak i foten min og begynte og dra med ned i vannet.Jeg kjempet og slo men krokodillen *** taket.
<<HJELP!!!!!!!!!!!!!!>>Var det siste jeg sa før jeg tok en munn full med luft før krokodillen drog meg under.Jeg sparket med den foten krokodillen ikke hadde i munnen og slo så hardt jeg kunne med
hendene.
Pluttselig slapp den taket og jeg svømte opp så fort som mulig for å få mere luft.Da jeg nådde overflaten ropte jeg<<Ring etter hjelp!!!!!!!>>Også kom krokodillen og drog meg under igjen.
Denne gangen trodde jeg at jeg skulle drukne for denne gangen slapp den ikke uansett hvor mye jeg slo eller sparket.Så kjente jeg gjørme under føttene mine og viste at krokodillen hadde dratt meg
helt ned til bunnen.Jeg hadde ikke sluttet å slå før jeg kjente at jeg ikke hadde noe luft igjen.All luften var sluppet ut og jeg begynte å bli svimmel.
Pluttselig kjente jeg at jeg ikke klare å stå lenger jeg falt sakte ned mot bunden i bevistheten men jeg viste at jeg snart ville besvime så jeg prøvde å rope men det ***.
På land hadde Mari funnet ut at de som spionerte på oss var foreldrene våre som viste at vi ikke
bare skulle ut en tur, de hadde fulgt etter oss.Da Mari sa at jeg var blidt dratt under og ikke hadde kommet opp på 2 1/2 minutt.Hun hadde ikke slått av kameraet og det viste oss hvordan alt hendte.I mens
Per, Maris far og Julian, min far hadde hoppet i vannet strevde jeg for å ikke miste bevistheten.Pluttselig kjente jeg at noen tok armen min samtidig som noen slo krokodillen på nesen så den slapp taket på
foten min.Da den slapp svømte Julian meg opp på land med Per hakk i hel.Da jeg hadde fått noe luft i lungene og kommet meg til bilen kjørte de meg til legevakten.Jeg ble lagt inn på sykehuset med noen
stygge kutt sår etter krokodillen.Da vi kom til Norge igjen viste jeg alle i klassen filmen og de syntes det var modig.Jeg var glad jeg ikke døde, det var resten også:)

 

Håper dere likte historiene..

-Frida

2 kommentarer

Komenterer hvert innlegg!

23.sep.2011 kl.21:03

Elsker historiene! Kan du legge ut flere historier etter hvert?

Frida

23.sep.2011 kl.21:20

Komenterer hvert innlegg!: Jada, jeg kan godt legge ut flere historier :)

Skriv en ny kommentar


Design av: Rebecca Moen bloglovin

hits